Saturday, September 03, 2011

Glimt fra PUNKT 2011 - Dag 2





Det ble en lang dag på PUNKT fredag, med seminarer, konserter og remixing av disse.

Første seminar var Fiona Talkingtons samtale med "turntable artist" Philip Jeck. En fasinerende artist, jeg har hørt alt for lite på, og pratsom var han også! Merket meg at han var sjangerfri av innstilling, og hevdet at det var elendige folk innen alle sjangre. Han anbefalte også alle studentene å ta de sjansene som bydde seg, og ikke være fin på det. "Don´t be cynical about anything! That´s my motto!". Det er alltid lurt å kunne reparere sine egne tak f.eks.!

Så kom en nervøs Evan Parker på podiet, temmelig ubekvem med den akademiske settingen på Universitetet i Agder. Han la ikke skjul på nervøsiteten, og brukte den til å illustrere improvisasjon også, der han mistet tråden og hoppet mellom opplesning av manus og spontane funderinger omkring komposisjon og improvisasjon. Korrekt tittel på foredraget var "Semantic confusions and their consequences in the discourse on improvisation", ikke "confusion" som i programmet. Værsågod!
Her greier jeg å få med en Wyatt-Benge link også! Han fortalte at det var Alfreda Benge, som hadde introdusert ham for John Stevens, mens hun jobbet på Ronnie Scotts klubb i London i hine hårde dager.

Det var en langsom dag på hovedscenen i Agder Teater, med meditativ og rolig improv (Koboku Senju, JohnTilbury/Evan Parker/John Russell/Okkyung Lee), komposisjoner av Dai Fujikura og en framføring av David Sylvian og Holger Czukays "Plight and Premonition", med et stjernelag bestående av Sylvian, Erik Honoré, Jan Bang, John Tilbury, Philip Jeck, Arve Henriksen og Eivind Aarset. Veldig vakker musikk hele vegen, hevet av fenomenal lyd og bruk av lys i salen (bildet av Tilbury/Parker/Russell/Lee). MEN, jeg skulle likt å få et spark bak av noe mer energisk innimellom. ("Sorry wrong festival!", som Han Bennink sier, når han kjører igang et rockeshow på trommene under en jazzfestival).

Av remixene trekker jeg frem Jan Bang, Erik Honoré og Sidsel Endresens behandling av musikken til Dai Fujikura fra første konsert for kvelden. Fint og passe langt! Det der med å gi seg mens publikum ønsker seg mer, har ikke helt slått gjennom her.

Det ble opplyst fra scenen at flere nå var mektig irritert på amatørfotografer under konsertene. La meg derfor presisere at mine bilder er tatt meget diskret fra siden av salen (konsert), eller godt kamuflert blant proffene på første rad (remix). Og jeg kjører helt uten klikkelyd også! Ingen publikummere ble skadet, eller led nød i utilbørlig grad, under forberedelsene til denne bloggposten.

No comments: