Tuesday, April 26, 2011

Andy Summers

Det ble ikke noe krim på meg i påska, i stedet leste jeg Andy Summers sin selvbiografi "One train later" (Piatkus 2006).
Nå har jeg ikke noe mot The Police, men årsaken til at jeg leste den var at Andy Summers faktisk spilte med Soft Machine i 1968, og var på turne med dem i  USA. Det viste seg imidlertid at Kevin Ayers ble mer og mer misfornøyd med å å ha Summers i bandet, og han fikk kjapt fyken. Mulig årsak var at han var med å drive Soft Machine vekk fra popmusikken Ayers ville ha, eller som Summers tenker seg, at han var for god musiker!
Etter noen år slo de en strek over dette, og Summers spilte med Kevin Ayers sitt band.

Det første møtet med Robert Wyatt og Soft Machine ser ut til å ha funnet sted i Paris i november 1967, på en svær happening kalt La Fenetre Rose. Summers beskriver Soft Machine slik: "The Soft Machine takes the stage. Mike Ratledge pushes his arm into the keyboard to make a large rainbow-colored dissonance and they crash into their set with Robert Wyatt´s soulful vocals arching over the angular harmonies".

Det er mer enn OK lesing dette, både når det gjelder beskrivelsene av Andy Summers sin tidlige veg inn poplivet, med grupper som Zoot Money´s Big Roll Band og
Dantalion´s Chariot, jetset livet med Police og det å prøve å ha familie, samtidig som det leves med ekstremt høy partyfaktor!
Med litt rausere bruk av årstall og datoer, og noe mer plass på medmusikanter hadde det blitt enda bedre.

Av andre musikere han har spilt med virker det gledelig nok, som om han å ha hatt et stort hjerte for Kevin Coyne, som nok kunne slite ut den beste med ukontrollert oppførsel og drikkepress!

De to eneste platene jeg har med Andy Summers, er duoplatene sammen med Robert Fripp: "I advance masked" (1982) og "Bewitched" (1984) (selv om Summers lister dem opp under sine soloplater - tro hva Fripp sier til det!?).
Jeg poster uansett en litt uventet video med de to gitaristene, til alles glede!

No comments: