Monday, December 06, 2010

ENO #2

Det andre nummeret av det nye musikkmagasinet ENO er i butikkene nå (om første nummer her), fortsatt med bra sjangerspredning og fortsatt med mye lesbart stoff. Du får fine oppslag om Kate Bush, bladets idol Eno, Beyoncé, (for meg) ukjente Alf Emil Eik og ikke minst Per Bergersen, som ville vært 50 år i år, om han hadde fått leve.
Eno-portrettet på coveret er laget av Kim Hiorthøy.

NRK P2 hadde for ikke lenge siden en radiodokumentar om Per Bergersen, med samme tittel som Knut Schreiners stykke i ENO: "Ridder Sjanseløs".

Se litt mer om Per Bergersens eneste album "PB" tidligere i bloggen.

3 comments:

Troblo said...

Per Bergersen er oppskrytt. Blir i dag beskrevet som en lovende artist som kunne endt opp blant de fire store; merkelig da at han ikke hadde kommet lenger ved fylte 30. Ikke det minste rart spør man meg - det var elendig, både musikalsk og tekstlig. Det som undrer meg mest - vi har visst om PB hele tiden - hvorfor alt dette fuzzet akkurat nå, og hvorfor måtte Eno slenge seg på etter-hypen?

Svenn said...

Du verden, nå har du vært for lenge i pappaperm Troblo! Det er da ikke så mye fuzz at det gør noe akkurat nå, kanskje det er jubileum? Klassisk historie det vel, at en ung død artist blir myteomspunnet kulthelt?
Om han kunne blitt så enormt stor, er det nok mange "hvis´er" omkring ja, men plata "PB" er sterk kost, samme hva du sier!

trobl said...

Synes PB suger skikkelig. Det gjorde derimot ikke Gjennomslag i kveld; Svein H. forsterket med Kogstad + Finsås var en powertrio uten like. Og der PB måtte (burde) vridd linjene skjeivt ut av kjeften, kunne Hovland ublu synge sine - selv etter nesten tredve år -reflekterte tekster... PB var sikkert grei, men ganske sikkert også ugrei. "ung, død myteomspunnet kulthelt"? Død, ja, resten, tja.