Thursday, February 14, 2008

Lesingen og livet

Etter å ha blitt overbevist om at jeg måtte lese Michel Houellebecq, kastet jeg meg over "Plattform" ("Platforme", 2001). Jeg har ikke lest hele enda, men dette virker å være en kynisk fyr. Festlig! Men hvorfor føler jeg meg så truffet av dette da: "Det er farlig å leve uten lesestoff. Man blir nødt til å nøye seg med livet som det er, og det kan få en til å ta sjanser"? Ut å handle bøker.
Det første jeg assosierte med i det jeg begynte å lese var Celines "Reisen til nattens ende", og dæng om ikke kapittel 2 åpner sånn:"Alt får en ende, også natten".

3 comments:

Kjersti said...

Takk:)
Møtte akkurat en annen fyr på Norli som også skulle ha seg en bok av Houellebecq.
Houellebecq kynisk? Jeg leser 'Die Liebhaberinnen' av Elfride Jelinek, det er kyniske saker. Faktisk samme budskap som Houellebecq, bare snudd totalt på hodet kjønnsmessig.

PerKn said...

Leste Houellebecq sist sommer, meget befriende, fikk mest sans for "Utvidelse av kampsonen", for nå å brife med den som ennå ikke
er nevnt. Da jeg fikk se bilde av Houellebecq, virket det veldig riktig - sånn må en dannet, fransk gris se ut. Gris er i denne sammenhengen en komplimang.

perkn said...

"Utvidelse av kampsonen" og "Plattform" er svært lite mykleriske, syns jeg, men i "De grunnleggende bestanddeler" kan man se klare paralleller til Mykles bøker om Ask. Her er det en fin og inderlig kjærlighetshistorie,som jeg ikke ville ha tiltrodd Houellebecq etter å ha lest de to førstnevnte. Jeg syns også at "De grunnleggende bestanddeler" er den mest perspektivrike av de tre romanene, med det som nesten kan kalles en komplett verdensanskuelse. Det er mye puling både i "Plattform" og i Ask-bøkene, men Ask er en underernært, nesten naiv entusiast, slik jeg husker ham fra ca 30 år tilbake, mens hovedpersonen i "Plattform" er trøtt og kynisk.