Saturday, February 09, 2008

Henrik

Henrik er min favoritt blant Bergens utesteder og puber. Her går det an å gå alene for å lese avisen, eller være sammen med noen kamerater for å prate skit. Det som kan synes pussig, er at så mange musikkgærninger elsker Henrik, da det ikke spilles musikk der. Sånn skal det selvsagt være. Musikk i fokus, eller ingen musikk. Godt øl, fin betjening og kun usynlig fyll gjør dette til en likandes plass.
Men, men, også her kan man selvsagt havne i temmelig ubehagelige situasjoner! Vi har tross alt med mennesker å gjøre. Jeg vil derfor herved offentliggjøre at avtalen jeg inngikk etter "noen" bayere, om å bytte min 20 år gamle Rune Rudberg julesingel (Return to Christmas/Alle vil vi gratulere (Crema A/S, 1988)), mot en LP med Celine Dion, anses å være ugyldig.

2 comments:

frankenSteinar said...

Ouch. He he! Høres ut som en bra plass, høy musikk på utsesteder er en uting. Man har liksom valget mellom om å skrike til sidepersonen, sitte å kikke på hverandre eller danse.

Svenn said...

Der går jeg klart for alternativ 2!
"May I sit and stare at you for a while?" Kevin Ayers.