Sunday, October 07, 2007

Fri jazz?


Improvisasjonsmusikk, støy, samtidsmusikk og frijazz vekker ikke akkurat jubel hos ”folk flest”. Det som gjør at musikk av slikt slag blir hardt arbeid, tror jeg er hjernens behov for å se mønstre. I musikkens tilfelle, er det melodier, som er knaggene vi henger opplevelsene på. (OK OK, jeg bare gjetter her). Vi har også behov for variasjoner selvsagt, og en evig repeterende melodi KAN gå på nervene løs.
Det skjer jo allikevel saker og ting over tid. Om det en naturlig evolusjon, revolusjon eller følgen av det hardte arbeidet, aner jeg ikke men det blir som med moter, det som er håpløst en periode er drittkult en annen gang. Jeg husker første gang jeg hørte Miles Davis’ ”On the corner” på 70-tallet, og syntes det var enerverende saker. Tar jeg (små doser) nå, er det jo rett og slett funky stuff. Dette ble mye skitpreik, og årsaken er rett og slett at jeg i dag spilte gjennom Ornette Colemans ”Free Jazz: A Collective Improvisation” (1960), for første gang på lenge. Her er det en kvartett i hver høytaler, i fri improvisasjon. Det sjokkerende er at i dag høres dette friskt og fint ut, som bare fy! Hvordan dette låt i 1960 kan jeg bare gjette på, men nå er det jo nesten vorspielmusikk (evt. til Wyatting på nachspielet).

No comments: