Wednesday, August 01, 2007

Nick Drake



Til dere som ikke har oppdaget det: Det har kommet enda en plate med Nick Drake! "Family tree" består av nyoppdagede innspillinger (sikkert et lydbånd nede i en kasse i en kjeller). I levende live fikk Nick Drake bare gitt ut tre plater, som nesten ikke solgte: "Five leaves left" (1969), "Bryter later" (1970) og "Pink moon" (1972). Jeg plukket opp "Bryter Later" sånn ca 1976, sikkert etter å ha sett navnene til John Cale og Richard Thompson på coveret, og dette er fortsatt min favoritt.
I tillegg til samlealbum, som Fruit Tree (1986), Heaven in a wild flower (1986) og Way too blue (1994), er det tidligere gitt ut gode samlinger med alternative opptak og nye sanger på "Time of no reply" (1986) og "Made to love magic" (2004). På innercoveret i den siste kaller John Wood utgivelsen "The final Nick Drake album". Jeg har ikke kjøpt den nye enda, og spørsmålet er om vi trenger flere nå?

"Now that I am dead
I can finally make a living"
("Now that I am dead" - French Frith Kaiser Thompson, 1990)

4 comments:

Store Ørn said...

Personlig har jeg samme forhold til Nick Drake som Lenard Choen - først helt oppslukt en periode, deretter overmett. Men kanskje tida er inne for å gi drake en ny sjans ?

Vidar said...

«Family Tree» er bra! Kjøp den.

Hilsen Vidar som har hatt «Pink Moon» som favoritt siden ca 1980 ...

Svenn said...

Bra, kanskje den må skaffes allikevel da. Skjønner hva Store Ørn mener, men vet ikke om Nick Drake er på lista mi over "mer mer/kvalm av"-artister. Har det litt sånn med Bob Dylan og Jan Garbarek!

johan said...

Family Tree er en ypperlig samling av hjemmeopptak. Har stort sett alle sangene fra før av på ulike bootlegs.

Men i forhold til bootlegene er lyden noe bedre, og låtene er mer nøyaktig valgt ut, så det framstår som et godt helhetlig album.

Låtene er ikke typisk Nick Drake, i forhold til de utgitte albumene. De er kanskje litt mer bluesaktige. Men hans geniale gitarspilling kommer mer i fokus.