Wednesday, February 07, 2007

Herregud, gå hem!

Enda har ikke denne bloggen hatt en liste over plater som egner seg til "wyatting". Følg med på bloggen, og legg gjerne inn forslag.
For nye lesere: wyatting er en sport som går ut på å spille slitsom musikk, slik at folk stikker. Litt av poenget er selvsagt en slags snobbefaktor, nemlig at den som spiller musikken faktisk liker den, og kan føle seg litt ovenpå. Opprinnelig var dette beregnet på puber med jukebox/platespiller, men det må jo kunne gjelde hjemmeområdet også. Jeg er enda ikke helt sikker på om det er lov å bruke ren lydterror (støy og frijazz), eller om det må være musikk, som er mer enerverende i snikende betydning. Jeg kjenner for eksempel folk som ikke kan fordra The Smiths eller The Cure, og noen liker jo ikke en gang køntri! Selv får jeg mentale byller av Lambchop og mange norske populærartister (som jeg ikke tør nevne med navn, i tilfelle de googler seg og finner bloggen min).

Jeg har alltid sett på tidlig morgen som en flott tid på døgnet, mens sen natt sjelden er gull verdt. Sånn har jeg alltid hatt det, og min første bevisste wyatting ble brukt på nachspiel i studietiden. Metoden var å spille Michael Mantlers "13 For piano and two orchestras" (Watt/3, 1975). Vi snakker ikke om to små orkester her, og hybler ble tømt både på Fantoft og Alrek studenthjem.

No comments: