Thursday, January 25, 2007

Å skrive om musikk

Ballade bringer for tiden utdrag fra en fordypningsoppgave i journalistikk, om musikkritikk. Er det vits å prøve å skrive objektivt om en så viktig sak som musikk, og skriver man for menigheten, eller skal man drive folkeopplysning? Dette er viktig folkens!
Personlig erfaring har vist at det raskt peker seg ut kritikere og fora man kan stole på, selv om jeg har handlet mine bomkjøp etter at en eller annen har trillet en sekser. De anmelderne som syns det er viktigere å framheve seg selv, kan man lese som underholdning, og så har det undret meg sterkt på hvorfor det skal pøses på med referanser selv i veldig korte anmeldelser. Jeg satte meg ned en tirsdag i 2006 og talte opp antall musikksjangre anmelderne i Bergens Tidende hadde nevnt en vanlig tirsdag, og tror jeg endte opp rundt 50! Det er klart at skal man skrive om HipHop, så kan man godt nevne rap, talking blues, scat, reggae, dub, og ikke å forglemme rocksteady og ska!
Det er når man leser om musikk man ikke har helt fot for at det kan bli skikkelig artig. Prøv å lese om elektronika en dag, om dette ikke er din greie! For meg er klassisk musikk et litt ullent landskap jeg aldri helt klarer å finne ut av (men jeg prøver innimellom, oh yes!).
Ståle Wikshåland i Dagbladet er en av anmelderne jeg forsøker å lese. Han er sikkert en flink fyr, som virkelig liker klassisk musikk, og han forsøker å formidle det. Om en framføring av en tredjesats av Bruckner sier han: "Plutselig bryter en ny intensitet gjennom, som bader musikken i et egenartet overlys. Og det skinner,satsen gjennom, med usveket lyskraft". Om Paul Lewis (klaver) heter det:"--innspillingen er full av passasjer av ytterste briljans, der musikken formelig perler fram, i fint spunnet notegirlandere. I DEN ANDRE YTTERKANTEN kan han så visst få musikken til å reise seg, brått og imposant". Hvem løper til platebutikken?

No comments: