Thursday, November 30, 2006

En postapokalyrisk road trip

Cormac McCarthy har nok en gang levert en fantastisk bok.
I den siste boka hans ("The Road") følger vi en far og hans sønn på vandring mot USAs vestkyst, i et askelagt landskap, etter en nesten totalt ødeleggende katastrofe. Det er få mennesker, lite mat og en total lovløshet. McCarthy maner fram dystre bilder, med et knapt og poetiske språk. Dialogene mellom far og sønn er hjerteskjærende i sin enkelhet.

“There are other good guys. You said so.
Yes.
So where are they?
They’re hiding.
Who are they hiding from?
From each other.
Are there lots of them?
We don’t know.
But some.
Some. Yes.
Is that true?
Yes. That’s true.
But it might not be true.
I think it’s true.
Okay.”
(Cormac McCarthy: “The Road”. Picador. 2006. s.155)

Det er bare å lese Cormac McCarthys bøker, om du ikke har gjort det allerede. "No country for old men" er hardkokt og "Suttree" er flott og episk og flytende (ja, ja det er omkring en elv da). Det er best å ikke glemme grensetrilogien hans: "All the beautiful horses", "The crossing", "Cities of the plain". Disse er utgitt i ett bind som "The border trilogy", og alle er oversatt til norsk.

Vil du helst ikke ha for mange grusomheter mellom permene, så kan du jo vente med å lese "Child of god" og "Blood meridian".

Wednesday, November 29, 2006

Litt filosofisk?

De fleste av dere grubler vel jevnlig på det kjente spørsmålet: Lager et tre som faller i skogen lyd, om ingen hører det?

Nå har jeg lest siste boka til Lars Saabye Christensen (Saabyes circus), og likte den godt. Jeg skjønner ikke at det skal være så skummelt at forfattere dikter ut fra eget liv, som man kan få inntrykk av at noen mener (eller Dagbladet ønsker at noen har ment). Stikkordet her er selvsagt ”dikting”. Diktes det ikke, så er det like greit med et foto av forfatterens navlelo.

Under lesingen dukket enda et sånn filosofisk spørsmål opp (håper jeg ikke er smitta av noe nå): Er en blomst vakker, om ingen ser den?

Tuesday, November 28, 2006

Psykedelisk organisering av informasjon

Nettstedet Kaleidofon tar sikte på å presentere norsk musikk på en leken måte. Dette er et temmelig uvant nettsed for en som liker gode søkeegenskaper, og god organisering av kunnskapen. Jeg ble lett svimmel i begynnelsen av lykkehjuleffekter og flytting av skjermbilder, men moro var det lell. NB støyrock finner du under populærmusikk, og det er kanskje ikke lett å orientere seg for de som er fargeblinde, eller lett blir reisesyke?

Når jeg blar i leksikon og søker på nettet, ender jeg selvsagt ofte opp med å "kaste bort" tid på å lese om helt andre ting enn det som var planen. Det blir ikke mindre av dette på en slik side!

Monday, November 27, 2006

Ordentlige butikker!

Denne bloggeren er stor fan av Amazon, det er ingen hemmelighet. I dag hyller bloggen de "vanlige" butikkene.

Tronsmo i Oslo er vel regnet for å være den beste bokhandelen i Norge på musikkbøker. Jeg var innom Norli på Torgallmenningen lørdag. En rask kikk i musikkhyllene i andre etasje der, gir absolutt godkjent karakter. Mye spennende på plass, og Robert Crumb's "Heroes of blues, jazz and country" hadde ikke Amazon tipset meg om.

Platekompaniet har også tatt mye av min tid og bankkonto de siste åra. Viktig å huske på at vi har noen få gode butikker utenom kjedene også. Ta en kikk innom Apollon i Nygårdsgt, de har bl.a. bra utvalg i vinyl, samt ansatte som liker å prate musikk. Dægger'n, der kjøpte jeg den doble vinylen av Scorch Trio's "Luggumt" gitt.

Sunday, November 26, 2006

Pierre Bastien

Det var en spesiell konsert på StåOppJazzen i går kveld. Pierre Bastien stilte med spilledåser og mekanosett, som produserte tekno, elektronika, jazz osv. Oppå dette spilte Bastien selv trompeter (lett modifiserte), og små strengeinstrumenter, mens all mekanikken ble filmet og vist i stort format på veggen. Etter konserten ble han omringet av gutter som var fasinert av musikk og mekanikk. Bloggesjefen gikk nærmest over lik for å skaffe et signert eksemplar av en av de få CDene han solgte. Fikk tak i en selvsagt, med to nytegnete tannhjul på coveret!

Første del av konserten var det Colleen som stod for. Mest solo cello, men også gitar og klarinett, og bruk av loops. Colleen slet med lyden og lydutstyret, men det var en naiv fin stemning over det hele. Enda en signert CD fra henne, jada.

Lokalet var stappfullt, og det var vel ca 39,5 grader der. Og publikum? Stort sett veldig ungt, og veloppdragent. Det var såpass mange der, at bloggesjefen ikke trakk snittet nevneverdig opp. På StåOppJazzen lytter folk, og det er adskillig mindre tyting enn på andre konsertarenaer. Vi kan jo ta med en kommentar, som tross alt ble avlevert rett ved mitt høyre øre, under en cellosolo fra Colleen: "Eg tror det e bratsj hon spæller".

Hvem har lagt opp den geniale turnélista til Bastien i Norge? Den tar kaka:
November 22.................Tromsö
November 23.................Oslo
November 24.................Drammen
November 25.................Bergen
November 30.................Nötteroy
December 1...................Bodø
December 2...................Stavanger

Saturday, November 25, 2006

Nye bøker med samme titler som andre bøker

Thomas Bernard: Gå
Tomas Espedal: Gå.(Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv)

Theodore Sturgeon: More than human
Ramez Naam:More than human : embracing the promise of biological enhancement

John Hustad : Varsleren
Marit Skivenes og Sissel C Trygstad: Varslere : en bok om arbeidstakere som sier ifra!

Friday, November 24, 2006

Bunad

Jeg har hørt det sagt før, og nå dukket det brutalt opp igjen. Ellen Arnstad (redaktør i Henne) uttaler til Dagbladet, som intervjuer henne under en shoppingrunde(fritt etter hukommelsen):"Det finnes ikke noe så sexy som menn i bunad".

Si at dette ikke er sant!

Thursday, November 23, 2006

Levva livet

Hørt på bussen: ”De som e 60 og sier at livet aldri har vært bedre, det e de som ikkje levde når de va 20”

Wednesday, November 22, 2006

Funker funk for fine fruer fra Frogner?

Hvordan var det nå igjen, har alle folkeslag lov å spille allslags musikk? I Charles Mingus' selvbiografi ("Beneath the underdog") sukker Mingus over at hvite tar over musikken han elsker, hvorfor skal egentlig hvite folk spille jazz? Må de det? På 60-tallet (og sikkert 70-tallet og) gikk diskusjonen høyt om hvite burde synge blues. Bleikfisene hadde jo aldri plukka bomull. Bonzo Dog Band hadde selvsagt sin vri på den saken også, med sangen "Can the blue men sing the whites?"

Og hva med Hip Hop, er det kult nok med bergenssvung på teksten (S-rockar, P-rockar, E-rockar, T-rockar, A-rockar osv)? Spetakkel rockar de, men av en eller annen grunn husker jeg nå Hare Krishna folket i sine oransje kledebon og små bjeller, dansende og smilende på Torgallmenningen. En kamerat kom med en tørr kommentar: "Det blir liksom ikke helt det samme med Krishna på Sotra-dialekt".

Funk har jeg ikke helt fot for, men jeg syns tittelen på denne posten ble så fin at vi tar det med. Nei nå spiller vi litt James Brown, "it's a man's, man's world", sikkert. Bloggesjefen mener: alle rocker som de selv vil.

Tuesday, November 21, 2006

500

Robert Wyatt diskografien til vår venn i Frankrike har nå passert 500 album innførsler!

Monday, November 20, 2006

Donald

Det jobbes intenst på Røkkeløkka. Ny trener ansettes kanskje allerede i dag. Folk lurer, blir det Brakstad, Grodås, Eggen, Davidsen?
Det blir nok Donald Rumsfeld! Han er den eneste av de som har fått sparken i det siste, som ikke er i ny jobb. Donald sørger for bra forsvar, og siden angrep er det beste forsvar for den karen, så blir det rett opp i toppserien igjen.
Jeg puster letta ut, og fester Gullballen i jakkeslaget.

Sunday, November 19, 2006

Ordforord

Lørdag hadde jeg planer om å høre Gibrish på Ståoppjazz. Gibrish framfører visstnok hyllest til verdens eneste jazzmusiker fra Saturn, nemlig Sun Ra. Pga heftige lynnedslag, og mange strømbrudd ble det hjemmekveld med det nye bokmagasinet "Ordforord". Magasinet koster 79 kr, har 84 sider og mange kjente skribenter. I første nummer gis oppmerksomhet til flere av denne bloggens favoritter, som Ian Rankin og Kinky Friedman. Kjendisskribenter er Torgrim Eggen, Frode Gytten, Tom Skjeklesæther og Ragnar Hovland. Dessuten skriver Leif Ekle, Karl Otto Døvigen Ekle og Thor Ivar Ekle! Det ser ut som bladet foreløpig bare selges hos bokhandlere.

Torgrim Eggen skriver om moroklumpen Michel Houllebecq og H.P Lovecraft. Eggen gjør seg litt morsom på bekostning av to metal fans på toget, som namedropper masse artister mens de leser musikkblader, og plutselig sier en "Lovecraft - dem har jeg ikke hørt". Nå var det faktisk et ganske kjent band i 60-åra (fra Chicago?), som het HP Loveceraft etter forfatteren, så vi lar det stå 1-1 mellom Eggen og de kjekke metal gutta.

Soundtrack til lørdagen:Johnny Cash, Terje Rypdal, Holger Czukay, The Triffids, Nina Simone, Nikki Sudden/Dave Kusworth, Deathprod, Yma Sumac, Kids Like Us (jepp Steinar-rød vinyl ruler!), Noxagt, Gregory Isaacs, McCoy Tyner og Humcrush.

Saturday, November 18, 2006

Musikkbøker

I dag anbefales musikkbøker lest i løpet av høsten:

Joe Boyd: ”White bicycles. Making music in the 1960s.”
Producer Boyd forteller om livet i musikkverdenen, fra amerikansk blues til britisk folk. Knallbra, og lesbar selv om du ikke er stor fan av artistene. Joe Boyd har vært borti plateproduksjonen til Eric Clapton, Nick Drake, Sandy Denny, Fairport Convention, Pink Floyd og Incredible String Band (ja, det er greit - jeg innrømmer at jeg likte dem). I tillegg må vi nevne to berømte damer, nemlig Nico og nyoppdagede Vashti Bunyan!

Colin Harper: ”Dazzling Stranger. Bert Jansch and the British Folk and Blues revival”
Mest for Jansch - og folk fans. Vi har hatt mer om Bert Jansch tidligere i bloggen, og dette er tydeligvis gutten sin, som har vært gjennom mye fyll og fanteri. Jeg kjøpte en CD med Anne Briggs atter å ha lest boka. Hun framstår som en mytisk skikkelse, og fantastisk folk-singer. Hvordan har jeg gått glipp av denne dama?

Will Hodgkinson: ”Guitar man”
Musikkelskeren Will kjøper gitar, og lover å holde konsert i løpet av kort tid. Oppsøker mange gitarister underveis (bl.a. Bert Jansch og Johnny Marr), og sliter med å lære seg ”Anjii” av den lett mystiske Davey Graham (som bloggesjefen hørte i et kjellerlokale i London i 1979, tro det eller ei. Husker du det, Kjersti?). Drittmorsom bok, ikke bare for gitarfantaster.

Charles Mingus: ”Beneath the underdog”
Bassgiganten Mingus er både litterær, og temmelig drøy, om liv og musikk. Det er lite om selve musikken, konsertene, innspillingene i denne boka, mer om et heftig og vanskelig liv. Dette er den eneste av disse fire bøkene, som kanskje burde hatt en ”Parental advisory” sticker!

Thursday, November 16, 2006

Ikkje reka no igjæn



Rekdal blir ikke trener i Molde Fotballklubb. For store ambisjoner? For tregt styre? Blir det laaang veg tilbake til eliteserien? Skal døllingene i Ålesund og Kristiansund få godte seg i skadefryd i enda lengre tid? Vi krysser fingrene for bedre tider, og legger ut et bilde fra Molde. Det er tatt av en tidligere postsjef i byen, og vi slår til med denne bloggens første konkurranse: Hvilket frimerke har motiv tatt fra samme sted som dette bildet? Premie: julekort i posten.

Wednesday, November 15, 2006

En blant mange

Det finnes visstnok mer enn 57 millioner blogger på nettet.
Det er helt fantastisk at du leser akkurat denne.

Tuesday, November 14, 2006

Platesamling

Å nei, nå har de begynt å gi ut singelplater på minnepenn! Geir Rakvaag skriver i Dagsavisen i dag at bandet Keane har gjort nettopp dette (i tillegg til vinyl og MP3 såklart). Som platesamler har jeg sans for litt spesielle utgivelser, og doble vinyl LPer (Motorpsycho) og CD covere som lager latterbrøl (Therapy!) når du åpner dem er til å leve med, men kom an gutta la oss roe'n litt ned da. Det er platesamlinger vi vil ha, ikke dingsesamlinger.

Monday, November 13, 2006

Stinkfish! (war and peas)

Lutefiskstanken brer seg over Bergen igjen, og jeg syns alltid synd på kokker og kelnere på denne tida. Stakkars jævler, en måned med lutefiskservering! Poeten Allen Ginsberg (Howl!) måtte prøve retten i Norge en gang, og døpte den sporenstreks til "stinkfish".
Det var ingen planer om å servere lutefisk i denne bloggen, men så er det faktisk et visst press på le blogchef i den forbindelse. Etter direktiv fra EU (en telefon fra Brussel, helt sant!) vil vi i allefall ta med en kort oppskrift på ertestuing! Noen spiser lutefisken med potet og smør, andre blander med allslags rare greier.

Må du absolutt ha ertestuing (gul eller grønn) – så lag den slik:
Erter legges i vann i minst 12 timer
Hell av vannet, ha ertene i en gryte.
Dekk ertene med nytt vann, ha i salt og litt sukker.
Kok i 1,5-2t. Da skal vannet være borte og ertene møre. Ha i en kleis godtsmør, smak til med salt og pepper.
Enkelt, langdrygt, kjedelig.

Sjekk en kokebok før du lager lutefisk for første gang! Du skal IKKE koke opp en mengde vann, og hive fiskebiter oppi, slik du pleier å gjøre med torsk og pale. Og for all del, husk akkevitt!

Sunday, November 12, 2006

It's Mr. Cutler to you!

Gi Ivor Cutler en sjanse!
Ivor Cutler døde våren 2006, men det er lett å få fatt i plateutgivelser og bøker via Amazon. Han har gitt ut en bråte diktsamlinger (som NB kommer i miniformat, når du bestiller fra Amazon – skikkelig ”pocket” utgaver), et par samlinger med korte fortellinger fra oppveksten i Glasgow (anbefales) og en mengde bra plater. Platene er vanligvis en blanding av sanger og dikt. Tekstene er tørrvittige og absurde, og musikken veldig enkel, gjerne bare med harmonium som akkompanement. Jeg kjøpte min første Cutler plate i 1975, og har aldri snudd.

Her snakker vi om en verden der folk varmer føttene i fiskesuppa og tisser på en svær svamp om vinteren, fordi det er for kaldt å gå ut. Sangene har titler som ”Flim, flam, flum”, "Barrabadabada" og ”A suck of my thumb”. Man må jo like en sånn fyr, selv om han nok ikke var verdens mest sosiale. Ropte du ”Ivor!”, var svaret: ”It’s Mr. Cutler to you!”.

Innkjøpsguide:

Dikt: "A flat man"

Bøker med kortprosa: ”Glasgow dreamer” og ”Life in a scotch sitting room vol 2”

Plater det er lurt å starte med: ”Ludo” og ”An elpee and two epees”, eller bare kjøp alle med en gang!

En DVD, som er kjempefin, med intervjuer (bla R. Wyatt) og konsert: ”Looking for truth with a pin”. På konsertopptaket kan vi tydelig se at den gode Cutler ikke kunne fordra bråk. Han stikker fingrene i ørene når folk klapper for høyt! Han var medlem av "The Noise Abatement Society".

Saker du absolutt bør vite, og som KAN dukke opp i en Quiz:
Ivor Cutler synger på Robert Wyatts ”Rock bottom”, og har en rolle som Buster Bloodvessel i Beatles filmen ”Magical Mystery Tour” (kjæresten til tanten til Ringo!).

Saturday, November 11, 2006

Teater

Jeg hadde endelig sagt ja til å bli med på teater igjen. Den Nasjonale Scene setter opp et stykke av Sam Shepard, og han er i allefall kool så det holder (se han i romfartsfilmen "The right stuff"!). Men, takk og lov, vi ble hjemme i ruskeværet og spilte plater og drakk rødvin.

Teater er en kunstform jeg aldri helt har skjønt vitsen med. Noen merkelige skruer agerer rundt på scenen, og så skal vi liksom tro at f.eks. Helge Jordal er afgansk bonde, eller noe sånt. OK, det er morsomt med Samuel Beckett og andre luringer, som plasserer folk i søppelspann og sandhauger, og lar dem prate forbi hverandre en times tid. Det er mer virkelighetsnært i grunnen.

Billedkunst: ja.
Film: ja ja.
Litteratur og musikk: ja ja ja.

Friday, November 10, 2006

Lavfrekvent

Dagbladet meldte her for leden at Michael Stipe (fra R.E.M.)hadde vært på konsert med Low Frequency in Stereo, og kjøpt alle de tre platene deres (det er i alle fall en skikkelig gladnyhet da). Velkommen etter Michael, godt kjøp! Vil du ligne Stipe, men er litt i tvil, kjøp den siste: "The last temptation of The low frequency in stereo". Der er det en låt som heter ”21”, den kan nesten få meg til å slå av alle lys, og gå inn en krok og hoppe opp og ned. ”21” ligger på MySpace, så opp og hopp!

Det eneste jeg ikke liker er bandnavnet egentlig, men tittelen på andreplaten deres er flott: "Travelling Ants Who Got Eaten By Moskus".

Dette må være noe av det beste som har kommet fra Haugesund vel?

Thursday, November 09, 2006

Robert Wyatt – The Pink Floyd Connection

Nå er det på tide med en skikkelig Robert Wyatt post igjen! I dag kobler vi Wyatt med folk som har vært med i Pink Floyd. Robert Wyatt opptrer (mer eller mindre hørbar/synlig) på utgivelser fra 3 medlemmer av dette høyt elskede, og kanskje bitte littegrann pompøse bandet.

Syd Barrett: The Madcap Laughs (1977) (ikke kreditert på cover)
Syd Barrett: Opel (1988)
David Gilmour: In concert (DVD 2002)
David Gilmour: On an island (2006)
Nick Mason: Nick Mason’s fictitious sports (1981)

Nick Mason har produsert, og spiller trommer på Wyatts ”I’m a believer” (7” 1974).

Siden Richard Wright er gjest på Gilmour’s DVD, så er det jo bare én Floyd mann som mangler da, i Wyatt sammenheng: nemlig Roger Waters – og HAN blir invitert til Bergen i 2007!

Wednesday, November 08, 2006

Kinky tapte valget

Kinky Friedman ble ikke guvernør i Texas denne gangen heller. I den forbindelse anbefales trøstespising av peanøttsmør og banan sandwicher. Oppskriften på disse står i Mike McGovern's "Eat,drink and be KINKY" . McGovern er en av "the Village regulars" fra Kinkys krimbøker.
Lett tilpasset lages sandwichene slik:
Smør en loffskive (eller grov) på en side med olje
Legg den olja siden ned på stekepapir.
Ha på peanøttsmør,bananskiver og honning.
Smør en annen skive med peanøttsmør, og legg oppå (med peasmøret ned såklart).
Pensle brødet på toppen med olje.
Stek i ovnen 5 min på 250 grader, snu og stek 5 min til.

Denne retten inngår ikke i noe kjent slankeopplegg.

Tuesday, November 07, 2006

My God, I'm alive!!!!!


Seriøse mediekommentatorer (og andre også) hevder at folk i våre dager må legge ut bilder av seg selv på nettet, for å få en bekreftelse av at de lever! Så langt har det altså gått. I anledning av at dette er bloggpost nr 75, tar jeg sjangsen og sjekker om det er noe i dette.

Monday, November 06, 2006

The naming of the dead

Jeg brukte regnværshelga til å lese siste boka til Ian Rankin: "The naming of the dead". Handlingen er lagt til Edinburgh under G8 møtet i 2005. Samtidig med store protestmarsjer og støttekonserter for fattigdomsbekjempelse, undersøker våre helter John Rebus og Siobhan Clarke flere mord, som kanskje har en sammenheng med besøkene i forbindelse med G8 (krmt krmt).

Ian Rankin er fortsatt i god form, og serien om Rebus holder mål. Rankin scorer ekstra høyt på et område mange krimbøker svikter, han lager nemlig en tøff og morsom dialog. Det er til å tro på når Rebus spør en kollega om hun er trøtt etter intervjuing av innbrakte oppviglere fra protestmarsjen, og får til svar: "Did you ever question a german anarcho-syndicalist?".
(Den ultimate krimdialog ser du selvsagt i begynnelsen av "Pulp Fiction", der to hit-men diskuterer hamburgere på veg til et blodig møte. "Do you know what they call a Big Mac in France? Le Big Mac!"). Rankin bruker også en by han er glad i som kulisse, og gjør ofte Edinburgh til en slags aktør i bøkene sine.

John Rebus pimper whisky, røyker som en skorstein, hører på The Who og har bare ett år igjen til pensjon. Står Siobhan klar til å overta mer enn hans rufsete stil, skal han bli privatdetektiv eller går det rett vest med hele serien?

Sjekk hjemmesiden til Ian Rankin for info om bøkene.

Sunday, November 05, 2006

Style,folks,style!

Menn som leser denne bloggen bør være obs på Kim Jones, han ble kåret til årets "menswear designer" under British Fashion Awards 2006. Og det gode gamle punk-ikonet Vivienne Westwood ble kåret til "red carpet designer", noe som sikkert er flotte greier. Sjekk vårkolleksjonen 2007 til Kim Jones her, vi får håpe på en god og varm vår.

Og hvem ble årets modell? Den skandalebefengte Kate Moss såklart. Selv i en ukorrekt bransje som motebransjen har det vakt reaksjoner, men det er noe med outsiderne da, som viser alle oss straightingene fingeren. Ett av favorittuttrykkene i denne bloggen er "det er noe med", og det er altså noe med fugler, katter, outsidere og Kate Moss. Husk: "rolling stones gather no moss".

Saturday, November 04, 2006

Corny

Anbefaling for helgen: maispudding.
Oppskriften (Nigella's sweet corn pudding) er funnet i en eller annen bok av Nigella Lawson, og tilpasset noe av le blogchef. Det skal f.eks brukes "canned creamed corn", noe jeg ikke aner hva er, men det høres finknust ut, og jeg bare knuser et par bokser såklart. NB dette er ikke en dessertpudding, men passer til diverse kjøttretter (stek, skinke) og stekt ørret/laks. Mild og myk!

5 egg
2 bokser maiskorn
2 bokser maiskorn kjørt i kjøkkenmaskina (creamed!)
1 boks fløte
1 fløteboks med H melk :-)
Nesten 1 dl hvetemel
1/2 ts bakepulver
1/2 ts salt

Visp eggene i en bolle. Ha oppi alt det andre og visp mer.
Hell i en smurt ildfast form (jeg bruker en litt lav, firkanta pyrex form, ca 25 cm x 25 cm). Stek på 200 grader i bortimot en time. Enjoy!

Thursday, November 02, 2006

Howdy!

Liker du køntri, katter og krim? Tåler du trynet på folk som har som prinsipp å røke sigarer hele tiden? Da kan Kinky Friedman være en mann for deg. Han har besøkt denne bloggen før, og han dukker stadig oftere opp i media for tiden, siden han nok en gang stiller opp i guvernørvalg i Texas, under mottoet ”Why the hell not?”. Det politiske programmet er temmelig broket, for å si det mildt, og det er kanskje ikke merkelig om noen skulle tro han bare tuller. Han vil i allefall jobbe for at lærerne skal opp i lønn og anseelse, og uttrykket ”deskjockeys” for lærere, er jo flott. Ellers så beskriver han seg slik i Globe and Mail Weekend (7/10): ”I am 61 years old, too young for Medicare and too old for women to care.. I have no political experience, none”.

Mannen har skrevet 18 krimromaner, de fleste med seg selv i hovedrollen. De 6 første er samlet i ”The Kinky Friedman Crime Club” og ”More Kinky Friedman”, og etter disse vet man om man har fått nok. Det er mye det samme det går i, men moro er det lell når outrerte venner beskrives, og Kinkster til stadighet prater med katten, drikker Jameson og fyrer opp espressomaskinen.

Kinky har opptrådt i Bergen et par ganger (på Garage), og stilt til boksignering på Norli. Jeg er den heldige eier av et Kinky Friedman lykkeplekter, og har fått signert bøker og plater, med bl.a denne hilsenen ”May the best of your past, be the worst of your future”. Ikke rart det går på skinner.

Under siste besøk i Bergen gikk brannalarmen på hotellet, etter at Kinky hadde fyrt opp sigaren nok en gang. Man trenger ikke være en stor fan for å glise fett når 100 voksne mennesker står i en mørk rockeklubb og synger allsang til den berømte nesebussefant-sangen ”Old Ben Lucas” (--”and he picked and he picked, till it made you sick--”).

Wednesday, November 01, 2006

Katter



Det er noe med katter! Særlig den katten du kjenner best. Det slår meg også at veldig mange litterære helter har kontakt med katt. George P. Pelecanos og Kinky Friedman f.eks. har helter med katt, og James Lee Burke har katt med så klart (OG en trefota vaskebjørn). Heksen Nanny Oggs Greebo fra Discworld, er vel en av de verste. Den beste boka jeg har lest med katt som tema, handler vel ikke om katter i det hele tatt, men om en manglende katt, nemlig Georges Simenons "Katten". Ellers finnes altfor mye informasjon om katter i diktning og annen kultur på Wikipedia.

Vi får ta med at både Terry Pratchett og Doris Lessing har skrevet egne bøker om katter ("The unadulterated cat" og "Particularly cats").

Skal vi dra en Robert Wyatt kobling her, så blir den kanskje litt drøy. Han har laget en låt kalt "Instant pussy"

En av grunnene til at jeg lager akkurat denne posten, er at jeg vil hylle min gode venn Pjusken, med å være første vesen avbildet i bloggen. Han har en eneste ulempe, og det er at han kan finne på å ta for seg av noen av mine andre favorittskapninger, nemlig fuglene. Et par ganger har Pjusken vært alene i hus med forvillete småfugler. I ett av tilfellene kom en telefon fra en yngre versjon av Lisa, som har fotografert Pjusken for meg:"Pappa, pappa, det er et nebb på rommet mitt!"