Sunday, October 22, 2006

BIFF - Så langt

Søndag morgen, og en kort oppsummering av BIFFopplevelsene så langt.

"Leonard Cohen: I'm your man": Konsertopptak og intervjuer. Noen gode framføringer av bl.a Rufus og Martha Wainwright, Jarvis fra Pulp, Beth Orton og Anthony (til han ble druknet i orkesteret). Kjedelig filming og altfor nesegrus beundring av Cohen i intervjuene, han var vel tross alt bare på jakt etter vin og damer? Kule Cohen fortjener bedre enn dette.

"American hardcore": En film som lignet på en gammel pønkefanzine. Rotete, oppstykket og brutalt, men litt moro også!

"LoudQuietLoud: A film about The Pixies": Knallbra film, med skikkelige konsertopptak av en viss varighet (takk og pris!). Opptakene til filmen ble gjort på gjenforeningstur i 2004, vel 10 år etter at Pixies la inn årene. Konsertene virket suverene, backstage var det av og til trykkende stillhet gitt!

"Before the music dies": En film om ensretting på amerikansk radio. Spilleskjema og fastsatte roteringer kjenner vi fra norsk radio også. Grei film med mange bra intervju med folk som hadde fokus på musikk mer enn penger (det sa de i allefall). Litt nostalgisk kanskje, i all sin anti-Britney stil. Var alt bedre før da, styrte ikke pengene popen og rocken i forrige århundre også?Jeg bare spør. Personlig syns jeg ikke variasjonen på radio blir så veldig stor selv om de spiller Los Lobos og Clapton,i tillegg til Britney og andre "produkter". (Og Britneys "Oops I did it again" ER faktisk en knall pop sang, bare spør Richard Thompson).

"Get on the limo. Billionaries for Bush": En gjeng liksom-billionærer reiser rundt og driver valgkamp for Bush, i form av et slags skjult teater. Morsomt i 5 minutter, senere bare langdrygt. Filmen varte heldigvis bare en halv time. Etter filmen ble den norske "Demokrati Grand Prix" vist. Audun Lysbakken som valgobservatør i USA, med kamera tett på seg. Morsomme episoder med utsendinger, som tydeligvis var på tur. Lysbakken er jo en skikkelig svigermors drøm jo!

Avviklingen av filmene, samt innslippsprosedyrene har vært tildels kaotisk og pinlig. Magnus Berrfot er en arkitektonisk katastrofe når mange skal inn på ulike filmer. Det er tilnærmet en eneste svær kø for 5 saler OG trappa til do! Når filmene starter uten lyd, og mikrofoner ikke virker for innlederne blir det litt flaut. Og publikum knitrer med snopeposer selv på festival, HOLD OPP MED DET DER!

1 comment:

Gwynette said...

Leonard Cohen, my love ! :-)